Diktanalyse ”Våre Små Søsken”
”Våre små søsken” er et dikt skrevet av Inger Hagerup. Når det ble skrevet er ukjent.
Diktet er delt inn i ni vers som hver har fire linjer. Hvert vers har enderim, der andre og fjerde linje rimer, et ABCB-system. Diktet har en bestemt rytme, som kommer naturlig når man leser diktet. En spesiell flyt gjør at diktet blir ganske lett å få med seg.
”Våre små søsken” beskriver de som er litt annerledes i samfunnet, de ”med litt mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med”, og alle aspektene ved deres liv. Paralellt fortelles det om ”de normales liv”. Livet og døden, gleden og sorgen, og også verdier beskrives på en sjarmerende måre.
I ”Våre små søsken” forteller Inger Hagerup om hvordan det er å være litt annerledes i vårt samfunn i kontrast med hvordan det er å være ”vanlig”. Hun omtaler de som er litt annerledes nærmest med fugleperspektiv, et virkemiddel som brukes mye i film for å få fram at noen eller noe er små/ynkelige/stakkarslige. Det er jo ikke et visuellt dikt så man ser dette ikke, men i hverfall jeg får følelsen av at ”Våre små søsken” er litt stakkarslige, mye på grunn av at Inger Hagerup til stadigheter skriver ”disse små”. Diktet sier hvordan det er å komme til denne verden og hvilke verdier man har eller burde ha. Videre sies det at de som er litt annerledes har lettere for å glede seg over små ting i livet. De er veldig lykkelige når noe er bra, men samtidig veldig lei seg når noe ikke er fullt så bra. Det er ikke slik at et bestemt ord eller en bestemt setning gjentas flere ganger i diktet. Selv om det ikke er gjentakelser, så går ordene de små, bror og søster igjen nærmest i hvert vers i diktet.
Språklige virkemidler i form av metaforer og språklige bilder er brukt i fleng i diktet. Et godt eksempel for å illustrere et språklig bilde er i det andre verset: ”De kom til denne verden, - det vanskelige sted – med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med”. Når Inger Hagerup her skriver mindre håndbagasje, mener hun selvfølgelig ikke dette bokstavelig. Noe av det samme er det i vers seks, der det står: ”Det er så lett å glemme: Når siste båt skal gå, må alle passasjerer la all bagasje stå.” Den underliggende betydningen her er at når vi alle en dag skal dø, så betyr det ingen ting hvor mye penger man har eller hvor mye man eier av materialistiske ting, det som da betyr noe er hvem man er og hvem man har vært, hvordan man her levd og hva slags liv man har hatt. På en måte er dette diktet veldig enkelt, hovedpoengene er på ingen måte gravn ned i kompliserte sammensetninger.
Jeg mener at tema i diktet er abstrakt. Det er en underliggende moral i diktet som sier at selv om de svake i samfunnet kanskje aldri vil blir helt voksene så betyr ikke det at de ikke kan ha et fantastisk liv fyllt med gode opplevelser og trygge rammer. Moralen sier også noe om at ”de normale” i samfunnet har noe å lære av de som er litt annerledes, og deres innstilling til livet. Det å i visse situasjoner kunne se litt enklere på livet og ikke ta alt så alvorlig er en kunst, en kunst som ”våre små søsken” mestrer med glans. Alt behøver ikke alltid være så komplisert. Diktets hovedmoral forteller at vi alle kan lære noe av hverandre, både ”de normale”, ”de svake”, ”de sterke” og de som er ”litt annerledes”. Alle har vi noe å bidra med i safunnet, både positivt og negativt.
Skal jeg samle mitt inntrykk av diktet med få ord vil jeg si ”Ikke bekymre deg så mye, lev livet og sett pris på det!”. Dette er noe vi alle kan lære av Våre små søsken.
”Våre små søsken” er et dikt skrevet av Inger Hagerup. Når det ble skrevet er ukjent.
Diktet er delt inn i ni vers som hver har fire linjer. Hvert vers har enderim, der andre og fjerde linje rimer, et ABCB-system. Diktet har en bestemt rytme, som kommer naturlig når man leser diktet. En spesiell flyt gjør at diktet blir ganske lett å få med seg.
”Våre små søsken” beskriver de som er litt annerledes i samfunnet, de ”med litt mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med”, og alle aspektene ved deres liv. Paralellt fortelles det om ”de normales liv”. Livet og døden, gleden og sorgen, og også verdier beskrives på en sjarmerende måre.
I ”Våre små søsken” forteller Inger Hagerup om hvordan det er å være litt annerledes i vårt samfunn i kontrast med hvordan det er å være ”vanlig”. Hun omtaler de som er litt annerledes nærmest med fugleperspektiv, et virkemiddel som brukes mye i film for å få fram at noen eller noe er små/ynkelige/stakkarslige. Det er jo ikke et visuellt dikt så man ser dette ikke, men i hverfall jeg får følelsen av at ”Våre små søsken” er litt stakkarslige, mye på grunn av at Inger Hagerup til stadigheter skriver ”disse små”. Diktet sier hvordan det er å komme til denne verden og hvilke verdier man har eller burde ha. Videre sies det at de som er litt annerledes har lettere for å glede seg over små ting i livet. De er veldig lykkelige når noe er bra, men samtidig veldig lei seg når noe ikke er fullt så bra. Det er ikke slik at et bestemt ord eller en bestemt setning gjentas flere ganger i diktet. Selv om det ikke er gjentakelser, så går ordene de små, bror og søster igjen nærmest i hvert vers i diktet.
Språklige virkemidler i form av metaforer og språklige bilder er brukt i fleng i diktet. Et godt eksempel for å illustrere et språklig bilde er i det andre verset: ”De kom til denne verden, - det vanskelige sted – med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med”. Når Inger Hagerup her skriver mindre håndbagasje, mener hun selvfølgelig ikke dette bokstavelig. Noe av det samme er det i vers seks, der det står: ”Det er så lett å glemme: Når siste båt skal gå, må alle passasjerer la all bagasje stå.” Den underliggende betydningen her er at når vi alle en dag skal dø, så betyr det ingen ting hvor mye penger man har eller hvor mye man eier av materialistiske ting, det som da betyr noe er hvem man er og hvem man har vært, hvordan man her levd og hva slags liv man har hatt. På en måte er dette diktet veldig enkelt, hovedpoengene er på ingen måte gravn ned i kompliserte sammensetninger.
Jeg mener at tema i diktet er abstrakt. Det er en underliggende moral i diktet som sier at selv om de svake i samfunnet kanskje aldri vil blir helt voksene så betyr ikke det at de ikke kan ha et fantastisk liv fyllt med gode opplevelser og trygge rammer. Moralen sier også noe om at ”de normale” i samfunnet har noe å lære av de som er litt annerledes, og deres innstilling til livet. Det å i visse situasjoner kunne se litt enklere på livet og ikke ta alt så alvorlig er en kunst, en kunst som ”våre små søsken” mestrer med glans. Alt behøver ikke alltid være så komplisert. Diktets hovedmoral forteller at vi alle kan lære noe av hverandre, både ”de normale”, ”de svake”, ”de sterke” og de som er ”litt annerledes”. Alle har vi noe å bidra med i safunnet, både positivt og negativt.
Skal jeg samle mitt inntrykk av diktet med få ord vil jeg si ”Ikke bekymre deg så mye, lev livet og sett pris på det!”. Dette er noe vi alle kan lære av Våre små søsken.
No comments:
Post a Comment